Kunstig intelligens er i ferd med å fundamentalt endre måten vi jobber på, og gjør det mulig å produsere mer, på mindre tid enn noensinne. Vi bruker verktøy som Claude, Cursor og Codex aktivt i alle våre produktutviklingsløp; fra tidlig prototyping av konsepter, brukertesting og bearbeiding av innsikt, til utforskning av UI og UX, teknisk validering, og ikke minst for å effektivisere både front- og backendutvikling.
I denne nye virkeligheten mener jeg det er viktig å verne om den verdien vi leverer som er vanskeligst for en maskin å kopiere – selv når den tilsynelatende er kapabel til det (ja, jeg bruker tankestrek).
Substansen er i detaljene
Du kan nå både i prinsipp og praksis la KI gjøre hele jobben for deg; fra å transkribere møter, til å utforme strategier, utvikle konsepter, sette opp prototyper, gjøre design og utvikling hele veien ut i ferdig digitalt produkt. Men hva er det du da egentlig har laget? Sjansen er overveldende stor for at det er avgjørende nyanser innen forretningsforståelse, markedssituasjon, brukerbehov eller organisasjon som KI ikke har fanget opp, og produktet derfor bommer på.
Det er summen av alle de små detaljene, observasjonene og menneskelige faktorene som skiller en unik, tydelig, relevant og realiserbar strategi fra det tilsynelatende smarte, men ofte generiske og lite substansielle innholdet KI produserer.
Ved å hoppe rett til resultatet som KI lar oss gjøre, går vi glipp av tankeprosessen som fører dit, og som egentlig er hele poenget.
Prosessen er produktet
Prosessen for å komme frem til en strategi eller konsept er snart viktigere enn selve sluttproduktet. Vi lager produkter som skal brukes av ekte mennesker (enn så lenge). Da må vi forstå hva disse menneskene vil ha og hvilke problemer de har. I prosessen må vi innhente ulike perspektiver, reflektere over valg og prioriteringer, og tenke gjennom implikasjoner og gjennomføring.
Bare se hvordan det går hvis du lar KI generere en presentasjon til deg. Den er fint strukturert, satt opp og designet, men hvis du prøver å presentere den for et publikum blir det raskt tydelig at du ikke har tenkt gjennom eller kan stå ordentlig for innholdet. Og i neste omgang vil du slite med å levere på det som har blitt sagt, nettopp fordi du ikke har tenkt gjennom på forhånd hvordan det skal leveres. Ved å hoppe rett til resultatet som KI lar oss gjøre, går vi glipp av tankeprosessen som fører dit, og som egentlig er hele poenget.
Verdien av god, gammeldags tenking
Kall meg gammeldags, men jeg tar fortsatt egne notater fra hva jeg selv mener var det viktigste som ble sagt i et møte, fremfor å la Trale eller Gemini gjøre det for meg. Jeg skriver selv ut detaljerte disposisjoner for alle mine presentasjoner, fremfor å taste inn noen raske stikkord og la Claude fylle ut resten. Det handler om å beholde kontroll over selve tankeprosessen, og ikke gi KI for mye av definisjonsmakten.
Det er bevist at KI sløver ned menneskets evne til kreativ tenkning, og at endringen er irreversibel når vi først har blitt vant til å bruke teknologien. Det vil si at den rådende optimismen blant Nicolai Tangen og andre KI-maniacs der ute om at det alltid er en god idé å ta i bruk de siste verktøyene faktisk ikke alltid er riktig.
Det kan kanskje levere en effektivitetsboost på kort sikt, men på lengre sikt kan det svekke den ansattes og dermed organisasjonens evne til å drive reell nytenkning og innovasjon. For et lite fagmiljø som oss, hvor strategisk rådgivning og kreativ konseptutvikling er den største verdien vi leverer, ville dette vært kroken på døra.
Hvis maskiner skal bli bedre enn oss på å forstå menneskelige behov, hva er da igjen?
Mens vi venter på singulariteten
I denne nye virkeligheten hvor alle kan lage hva som helst, hvor raskt som helst, mener jeg den avgjørende oppgaven blir å dyrke evnen til å identifisere hva som er riktig og viktig å gjøre. Hva som leverer verdi for selskapet, hva som er relevant for brukeren, hvordan det kan implementeres i organisasjonen og ikke minst treffe bra i markedet.
Det kommer sikkert en dag hvor KI også kan gjøre dette like bra som oss, men å planlegge for og bidra til akselerasjonen av det ville vært en falliterklæring ikke bare for faget og bransjen, men også for hjernen vår. Hvis maskiner skal bli bedre enn oss på å forstå menneskelige behov, hva er da igjen?
Mens vi venter på at singulariteten skal inntreffe, vil min oppfordring derfor være at din tanke er fri – og du må tenke sjæl (ja, tankestrek igjen). La oss gjøre det vi kan for å opprettholde den unike menneskelige evnen til å tenke originale tanker som bidrar til å flytte verden videre.
